Sokneprest Arild Stensland kan ikkje seia noko om det blir gudsteneste for inntil 50 frammøtte i Sveio alt frå 10. mai. – Eg vil avventa nærare informasjon frå bispedømmet, seier Stensland
Sokneprest Arild Stensland kan ikkje seia noko om det blir gudsteneste for inntil 50 frammøtte i Sveio alt frå 10. mai. – Eg vil avventa nærare informasjon frå bispedømmet, seier Stensland FOTO: Kari Nilsdatter Haukås

Kristus er oppstanden!

Roper presten på første påskedag. Forhåpentligvis med en smittende glede og entusiasme. «Ja, han er sannelig oppstanden!» Svarer menigheten.

Hvis noen er i tvil. På påskedag feirer vi Jesu oppstandelse fra de døde. Det er en festdag med jubel og glede.

Jeg lurer veldig på hvilken følelse det var i stemmen når kvinnene kom hjem fra grava og sa «Jesus har stått opp!» De ble i hvert fall ikke møtt med noe «ja, han er sannelig oppstanden.»

Gisle Sørhus, sokneprest i Sveio.

Ingen trodde på dem og de avfeide det som løst snakk. Men Peter tok likevel turen for å se. Full av undring gikk han hjem igjen. Senere samme dag kom to nye og fortalte at de hadde møtt Jesus. Fortsatt var det tvil.

Så stod Jesus blant dem, og de ble redde. De fikk ta på han, og fikk forklart alt som hadde skjedd. Fortsatt var det ingen som stemte i «Ja, han er sannelig oppstanden.» Troen var i ferd med å vokse, men ingen fest var i gang. Det var vanskelig å fatte og forstå. De var redd for andre folks reaksjoner hvis de fortalte hva som hadde skjedd.

Jesus viste seg igjen. 40 dager gikk. Jesus steg opp til himmelen. Nå kunne de i hvert fall juble og feire. Men helst for seg selv. Først 50 dager etter, når pinsen kom, gikk de frimodig ut og fortalte alt de hadde opplevd. Reisen videre skulle by på motgang, medgang, forfølgelse, etterfølgelse, fengsel, frihet, sykdom, død, glede og fest. Slik Paulus oppsummerer det.

Difor, mine sysken som eg elskar og lengtar etter. Gled dykk alltid i Herren!
Eg veit kva det er å ha lite,
eg veit kva det er å ha overflod.
I alt og i alle ting er eg innvigd,
å vera mett og vera svolten,
å ha overflod og ha for lite.
Alt maktar eg i han som gjer meg sterk.

Den første påsken var ikke en salig fest. Det var en emosjonell berg- og dalbane hvor fremtiden ble tatt fra Jesu omgangskrets. De kjente på sorg, tvil, svik, skam, angst. En fremtid i tåka, krangling, forsoning, glede, håp, å bli avfeid som løsprat, at de ikke forstod det som skjedde, og en fremtid i tåka.

Denne berg- og dalbanen skulle fortsette etter at Jesus stod opp. Ut i en ukjent fremtid ble de sendt. Til ære og fengsel. Til et voksende fellesskap, ensomhet på reise, isolasjon i fengsel og fellesskap i ånden.

I alt dette kaoset, med sine følelser og livserfaring, vokste påskefeiringen fram som en fest med påskehilsenen: «Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden.» Fordi Jesus var Gud, han døde og stod opp igjen, og møter oss med kjærlighet.

Gisle Sørhus,
sokneprest i Sveio