Gjennom folkemøter og høringsrunder er det sikret at alle innbyggere og kommunen får uttalt seg. Solvind er klar på at søknaden vil trekkes, hvis kommunen etter grundig saksbehandling ikke støtter prosjektet. Det tilhører Solvinds rutiner og har blitt gjennomført i andre prosjekter (for eksempel Fotland i Time kommune).
Mange er forståelig nok opptatt av størrelsen på turbinene, og Solvind ønsker derfor å gi et overblikk over fordelene av større turbiner. Vi håper det kan gi et bidrag til et godt diskusjons- og beslutningsgrunnlag.
Resultatet av den raske teknologiutviklingen er at det kan produseres betydelig mer energi uten særlig større arealbehov eller støy (tabell 1). Det er samme veibredde som trengs uansett om turbinen har 0,8 eller 4,2 MW effekt. Med en viss størrelse er det også samme kran som benyttes, bare med lengre bom. Derfor øker arealbehov for oppstillingsplassen kun i mindre grad med turbinstørrelsen.
Disse fordelene, mener Solvind, bør utnyttes.
Men hvorfor produserer store turbiner så mye mer energi?
Det er på grunn av større generatorer som drives av større rotorer som gjør det mulig å fange mer energi i vinden. Areal der energien hentes fra øker i kvadrat med rotordiameter. En 2,4 MW turbin med 80 m rotordiameter fanger vinden i et areal på 5.000 m2, mens den turbinen som er planlagt i Sveio, med 4,2 MW generator og 138 m rotor, fanger vinden i et areal på 15.000 m2.
Med høyere tårn kan vinden i større høyder i tillegg utnyttes, der blåser det sterkere og mer jevnlig. I tilfelle Nesse øker gjennomsnittlig vindhastighet fra 6,4 m/s i 50 til 7,4 m/s i 120 m høyde over bakke, energiproduksjon øker dermed fra ca. 12 til 15,5 GWh/år/turbin (+ 29 %). Viktig i den sammenhengen er at energien som kan hentes fra vinden øker opphøyd med 3. Det betyr at en dobling av vindhastigheten fører til en åttedobling av energien.
Grunnet disse forbedringer produserte en typisk vindturbin som ble bygget i Norge i 2012 ca. 7 GWh/år (strøm til 350 husstander) mens turbinen som er planlagt i Sveio kan produsere 15,5 GWh/år. Dette tilsvarer forbruket til 775 husstander eller 5.000 elbiler som kjører 15.000 km/år. Det medfører at to turbiner kan produsere halvparten av Sveios forbruk.
For grunneieren og naturen betyr teknologiutviklingen at mindre areal påvirkes direkte av kraftproduksjon.
For samfunnet betyr teknologiutviklingen at det er mulig å dekke det, ifølge Statnett med 30 prosent, økende kraftbehovet med færre, men større turbiner. Det kommer alle til gode at et høyere tilbud av kraftproduksjon med lav kostnad, slik som vindkraft, fører til lavere kraftpriser for alle konsumentene.
Rimelig og ren kraft er et viktig konkurransefortrinn for den energikrevende industrien i Norge og danner dermed grunnlag for mange fremtidsrettete arbeidsplasser. Vindkraft gir også direkte lokale inntekter gjennom skatteinntekter og lokale oppdrag. I tilfelle Sveio – Nesse Vindkraftverk vil vindkraften videre bidra til å sikre gårdsdrift i disse tidene der landbruket er under press.
Selv om større turbiner etter Solvinds forsåelse er samfunnsøkonomisk fordelaktig, så gir den kommende prosessen selvsagt muligheter til å diskutere blant annet størrelsen av turbinene i Sveio.
Kai Bekel
prosjektleder i Solvind Prosjekt AS