Pølsemakerfrue Elisabeth Tollaksen Vikse og pølsemakaren sjølv, Åsmund Vikse, skal vera gjester på TV Haugaland si frukostsending på laurdag.
Pølsemakerfrue Elisabeth Tollaksen Vikse og pølsemakaren sjølv, Åsmund Vikse, skal vera gjester på TV Haugaland si frukostsending på laurdag. FOTO: Kari Nilsdatter Haukås

Tisseprøve

Elisabeth Tollaksen Vikse (52) deler kvar veke eit innlegg på minibloggen sin. Vestavind har fått lov til å dela nokre innlegg – kanskje dei kan vera til glede for nye lesarar? 

Det nærmet seg legebesøk, og jeg skulle ha med tisseprøve. Jeg lette lenge hjemme for å finne et glass jeg kunne tisse på. I den tiden var det helt vanlig at en brukte tomatpuréglass, syltetøyglass eller Norgesglass.

Hehe, nei – glem det siste. Det skulle jammen tatt seg ut og ankommet legekontoret med et helt Norgesglass med urin. Måtte ha spart i mange dager da. Nei, fra spøk til alvor, så var det helt vanlig på den tiden å koke et lite glass for så å tisse på det etterpå.

Jeg fant som sagt ikke noe hjemme, så jeg kjørte til bygdas landhandel hvor det også var apotekutsalg, dog med et begrenset utvalg, men de hadde nok det jeg trengte, tenkte jeg.

Jeg gikk inn på butikken og møtte en beskjeden sommervikar bak disken. Hun spurte høflig om hun kunne hjelpe meg med noe. «Jeg skal ha et timeglass», sa jeg. Hun såg helt uforstående på meg, og etter en stund svarte hun trodde at de ikke hadde det.

«Kan skjønne dere har det», sa jeg og kjente at jeg begynte å bli litt irritert. Nå måtte jeg kanskje kjøre helt til byen for å få tak i det lille glasset.

«Du må nok bare lete litt», sa jeg til henne. «Dere selger jo apotekvarer som hodepinetabletter, plaster og så videre, da har dere helt sikkert timeglass også», sa jeg, kanskje en tanke høylytt. Den stakkars jenten bak disken begynte å lete helt febrilsk uten noe hell.

Jeg gikk snurt og tomhendt ut, hev meg i bilen, smelte igjen døra og tenkte: for ei møkkabygd. De har «aldri» det jeg trenger. Nå ville dette prosjektet ta en time og halvannen lenger tid enn nødvendig.

Da jeg var kommet halvveis til byen, dukker tanken opp i hodet mitt. Hva var det jeg hadde spurt om, timeglass? Det heter jo ikke timeglass men urinprøveglass. Er det mulig å være så distré Stakkars, uskyldige sommervikar som gjorde det hun kunne for å hjelpe denne vanskelige og krevende kunden, som i dette tilfellet var meg. Og jeg bor slett ikke i en møkkabygd.

Her var det ingenting galt med hverken bygda eller sommervikaren. Det var meg som var problemet.

Ha en fin fredag og god helg!


Det opphavlege innlegget er publisert 13. februar 2020 (ekstern lenke).