Viser til rapport med forslag om endring i fremtidig skolestruktur i Sveio, der foreslås flytting av 5.-7. trinn ved Vikse skule, og overføre elevene til Sveio skule. Lettvint og «effektivt».

Fokus – elevtallsutviklingen.
Dette er et sentralt tema når man vurderer og anbefaler overflytting, i verste fall nedleggelse. Telemarksforskning er seriøse, med underlag og tall man burde kunne stole på – tenkte i alle fall jeg. 

I rapporten vises det til at Vikse skule har hatt den største veksten i elevtallet, sammenlignet med øvrige skoler i kommunen, med en betydelig økning de siste årene.

Videre i rapporten står det at «veksten er nå i ferd med å snu», og viser til fødselstall i kommunen. Det blir her tatt utgangspunkt i fødselstallene, og beskrives som det viktigste bidraget til økt elevantall over tid. Problemet er at Telemarksforskning ikke har lagt til grunn nye reguleringsplaner i Vikse skulekrets, her med planlagt omfattende og ny bebyggelse av boligtomter på Rophus og Ekrene vest. Nye beboere er typisk unge, og barnefamilier.

Spørsmålet blir derfor – hva ligger til grunn for at dette faktum utelates eller ikke synes å tas hensyn til? Det er også tall som sier noe om netto tilflytting som har gitt langt flere førsteklassinger enn hva en skulle forvente ut i fra fødselstallene, med en gjennomsnittlig vekst på 27 prosent.    

Flere steder i rapporten står det at Vikse skule vil sannsynlig ha ca. 100-110 elever i 2026/2027. Også her stiller jeg meg spørrende til hvilket grunnlag rapporten har tatt utgangspunkt i? Er det her tatt med i beregningen ny bebyggelse i Vikse-krinsen, som kommentert over?

Med dette som basis er min oppfatning at rapporten fremstår som ufullstendig, og viktig underlagsmateriale ikke synes å omtales og følgelig danne nødvendig basis for riktige  anbefalinger og følgelig beslutninger. 

Skysskostnader.
Ett annet sentralt punkt i rapporten er skysskostnader, og ansees å være en viktig del av de kommunale utgiftene til skoledrift, spesielt for elevtransport til/fra Vikse skule. Vikse skule er, p.t. blant de skolene med største skyssutgifter. Dette underbygges og er sannsynliggjort med dagens situasjon, men rapporten tar ikke hensyn til at i reguleringsplanen til Sveio kommune er det prosjektert ny vei, en løsning som vil frigjøre kommunen for dagens skysskostnader.

Dette omtales ikke i rapporten, og følgelig er anbefalinger og konklusjoner tatt på sviktende grunnlag idet fremtidige elev skysskostnader – som da vil betydelig endres og i stor grad bortfalle.

Mitt syn er derfor at anbefalinene fra Telemarksforskning er tatt på sviktende grunnlag idet kommunens tiltak med ny veg er utelatt og ikke omtalt –  et tiltak som i sum påvirker skysskostnadene for kommunen, her i positiv retning.  

Barnets beste?
Utdanningsdirektoratet legger frem hensynet til «barnets beste». Er det til barnets beste å sende 5.-7. trinn fra Vikse skule til Sveio skule?

Det er flere metodiske utfordringer når en skal sammenligne resultater av forskning på feltet, typisk vil økonomer og pedagoger stille ulike spørsmål, og ta i bruk ulike forskningsmetoder og med dette som basis, søke underlag for anbefalinger og konklusjoner. Som mor (og pedagog) stiller jeg meg spørrende til hvilke betydning klassestørrelse og lærertetthet har for elevenes læring. Det er betydelig forskning på feltet, og de mest omfattende studiene viser at mindre klasser kan gi mer læring enn store klasser. 

Det er kortsiktige økonomiske gevinster ved å slå sammen klasser og da etablere større klasser.  På den måten får den enkelte lærer ansvar for flere elever, og kommunen får mer undervisning ut av hver lønnskrone. På den andre siden vil elevene måtte dele oppfølgingen med flere elever, og kvaliteten vil helt klart gå ned – men dette faktum er fraværende i økonomenes regneark.  

Min opplevelse av lærerressursene på Vikse skule, er at dette forholdet er svært godt ivaretatt og en prosess for flytting av elevklasser går mest utover elever som sliter og trenger oppfølging, noe forholdene er vel tilrettelagt for på Vikse skule.

Tidlig innsats og forebyggende arbeid, her den langsiktige betydningen av det, er i liten grad vektlagt, noe som svekker rapportens kvalitet og etter mitt syn, manglende støtte til innholdet i rapporten.  

Læringsutbytte.
En annen metodisk utfordring er i forhold til økt læringsutbytte, da med bakgrunn av bedre testresultater. Innen utdanningsforskning er det delte meninger om hvorvidt testresultater alene kan beskrive kvaliteten i utdanningen og utbyttet for elevene.

Ser man nærmere på STAR-studien kom det frem at elever som gikk i små klasse fikk et faglig forsprang sammenlignet med elever som gikk i normalklasser. Gevinsten var størst for ressurssvake elever. På en småskole kommer det også frem at elevene fikk tettere oppfølging, dog avhengig av gode lærere. Variert kontakt mellom elevene, ved at de leker og samhandler mer på tvers av alder og kjønn.

Min opplevelse av lærerressursene på Vikse skule, er at dette forholdet er svært godt ivaretatt og en prosess for flytting av elevklasser går mest utover elever som sliter og trenger oppfølging, noe forholdene er vel tilrettelagt for på Vikse skule.

Levende lokalsamfunn.
Hva skjedde forresten med å ivareta nærskoleprinsippet, og viktigheten av å legge til rette for vekst i bygdene, ved nettopp å ha større fokus på å boligbygging, sikre gode bomiljø og lokalsamfunn? 

En skole er mer enn bare undervisning, den er en sentral sosial arena, en stor ressurs, i et hvilket som helst samfunn. Det er skolen som legger til rette tilhørighet, samhold og sosiale nettverk, identitet, historie og samhold. Vikse skule er ett sentralt samlingspunkt til mange arrangementer, eksempelvis ved elevkvelder, 17. mai-feiring etc. 

Som tilflytter fra «byen» har jeg fått erfare verdien av små, levende lokalsamfunn som en styrke. Disse må jeg og du videreføre og ta godt vare på. På lengre sikt bidrar også til at innflyttere fra andre kommuner fortsatt blir boende i kommunen og et godt fundament for ytterligere tilflytning, spesielt unge barnefamilier.

Vikse er et tettsted med potensial for ny vekst. Vikse skule har et godt rykte på seg, og flere som bosetter seg i Vikse-krinsen oppgir at det er nettopp skolen som trekker dem her. Det er høy trivsel blant både elevene og lærerne på Vikse skole og lærerne er faglig dyktige, med blikk for den enkelte eleven. Jeg håper og tror at alle våre folkevalgte tenker offensivt og stemmer for å beholde skolen vår.

Med vennlig hilsen
Ingrid Isaksen Tollaksen