«Vi vil prioritere ressursene til best mulig opplæring og oppfølging av barn og unge i Sveio kommune»

Året er 2001 og jeg sitter på trappen hjemme på Stølen. Haugesunds Avis er på besøk for å intervjue mamma om skolestruktur. Åtte år gammel var jeg den gangen, og ikke i tvil om at jeg ønsket at skolen på Auklandshamn skulle beholdes. Vel uvitende om at jeg noen år senere skulle uttale meg om noe av det samme. Både endring i samfunnet, skolesystemet og mer kunnskap på området har gjort at jeg nå ser annerledes på saken.

Jeg har engasjert meg i politikken i kommunen i flere år, både gjennom ungdomsrådet og som medlem i Sveio Arbeiderparti. Personlig opplever jeg saken som svært krevende og utfordrende. Som folkevalgt har jeg aldri før satt meg så grundig inn i noen sak, slik som jeg har gjort i denne. Nettopp derfor har saken fortjent mitt engasjement både som folkevalgt og innbygger. At saker som omhandler skolestruktur er en sak som både skaper debatt, engasjement og vekker følelser, er det ingen tvil om.

Jeg mener saken er grundig forberedt av administrasjonen, og tatt i betraktning av at dette er en sak som fra tid til annen kommer opp i kommunestyret, mener jeg at den er godt utredet.

Mangfoldet i skolen.
Jeg er som folkevalgt opptatt av at skolen ikke bare er en arena for læring av typiske skolefag, men også en arena for sosial samhandling og psykososial helse. Jeg tar selv en videreutdanning innfor tverrfaglig samarbeid i psykososial helse blant barn og unge, og ser viktigheten av dette i skolen både i dag og i fremtiden. Psykososial helse er et området innenfor skolen det blir stilt mer og mer krav til.

Det bør ha et stort fokusområde fordi det danner forutsetninger for all annen læring. Det er behov for tverrfaglig samarbeid i skolen, med hensyn til sosial kompetanse hos lærerne og støtte fra andre faggrupper enn lærere, for å ivareta mer av den sosiale opplæringen og psykososiale helsen hos elevene.

Naturlige og viktige yrkesgrupper her er helsesykepleiere, miljøterapeuter, miljøarbeidere, sosiallærere og eventuelt andre yrkesgrupper. Ved en endring av skolestrukturen, vil Sveio kommune få bedre forutsetninger for å imøtekomme disse behovene. Det er særlig de mest sårbare barna som har et udekket behov. Dagens struktur er ikke tilrettelagt for å nå dette målet, selv om både den faglige evnen og viljen hos den enkelte lærer på den enkelte skole er til stede.

Det er ikke grunnlag for å hevde at lærerne ved de minste skolene ikke er faglig kompetente i sitt arbeid, eller at elevene trives eller ikke trives. Tilbakemeldingene jeg har fått fra tidligere elever som slet med å finne sin plass i et lite sosialt miljø, indikerer sterkt at dagens struktur ikke er i stand til å ivareta alle elevene på en fullgod måte. Det er spesielt disse elevene dagens struktur ikke fanger opp, og som vi i framtiden må ivareta på en betre måte.

Jeg ser også på utfordring med rekruttering av nye lærere i fremtiden.
Det er en utfordring med rekruttering av lærere generelt – ikke minst i vår region. Erfaring viser at mange lærere søker større fagmiljø, både for å kunne undervise i fag de har fordypning i og dra veksler på flere kollegaer.

Fra skoleåret 2025/2026 er det et krav fra myndighetene at alle lærere skal ha minst 30 studiepoeng i basisfag (engelsk, norsk, matematikk) de underviser i. Spesielt utfordrende kan det være med rekruttering til de aller minste skolene, hvor fagmiljøet er lite. En endring i skolestrukturen hvor det blir etablert større enheter, vil kunne demme opp for denne utfordringen for Sveio kommune ved å skape større, mer robuste og attraktive fagmiljø. Sjansen for å vinne kampen om de mest attraktive lærerne tror jeg er større dersom en kan tilby et stort fagmiljø.

Fådelt versus fulldelt skole.
Saken om skolestruktur handler for meg i mindre grad om forskjellen mellom store og små skoler, men heller om forskjellen mellom fådelte og fulldelte skoler. Ut fra statistikk som er ingen av skolene i Sveio kommune i dag å betrakte som store, noe også sakspapirene fra tådmannen viser til. Det finnes lite forsking på området, og de få undersøkelse en har vise midlertid at de små bygdeskolene skårer signifikant bedre på elevenes trygghet enn de store skolene.

Det er delte meininger om fådelt eller fulldelt har positiv eller negativt innvirkning på elevenes skoleresultat. Det vil være utfordrende å gjøre en generell vurdering på dette, nettopp fordi resultatene kan variere fra år til år og fra skole til skole. Forskningen er tydelig på at et godt læringsmiljø er avgjørende for kvaliteten på skolene. Læringsmiljøet er igjen avhengig av flere forhold. De ytre forutsetningene rundt skolen må være gode. Det betyr at kommunen må ha en tydelig organisering av virksomheten. Dette sikres for eksempel ved at en lander en enhetlig skolestruktur som er forutsigbar flere tiår fram i tid. Ved sammenslåing av Auklandshamn, Valestrand og Førde skule, vil kommunen få tre barneskoler som i større grad er av samme størrelse sammenlignet med skolene som er i drift i kommunen er i dag. En slik sammenslåing vil også kunne representere en skolestruktur for lang tid framover.

Skoleskyss trukket frem som et argument for å opprettholde dagens skolestruktur.
Per i dag viser statistikk at 477 av 820 elever hadde skoleskyss i 2020. Dette tilsvarte 58 % av elevmassen. Av disse hadde 94 elever skoleskyss basert på kommunale vedtak begrunnet i farlig skoleveg. Allerede i dag er mange av elevene i Auklandshamn og Valestrand skolekrins avhengig av skoleskyss. Kommunen får årlig inn en del søknader av elever som søker skoleskyss med grunnlag i farlige skolevei. Det er også verdt å nevne at for noen elevene vil endring i skolestrukturen ikke medføre betydelig lengre reisetid sammenlignet med dagens situasjon.

Mobbing og annen uro på bussen har blitt tatt fram som en utfordring med endret skolestruktur. Man må her kunne gå ut fra at denne utfordringen allerede eksisterer. I så fall er dette en utfordring som kommunen må ta alvorlig og finne en løsning på uavhengig av en endring i skolestrukturen. Mobbing og andre uønskede hendelser på bussen, kan ikke være isolert til skoleskyss, men et utslag av en generelle utfordring med skolemiljøet. I en kommune som Sveio vil det uavhengig av endring i skolestrukturen være mange barn som trenger skyss, på grunn av lang reiseavstand eller farlig skolevei.

Skyss blir også sett på som uheldig knyttet opp mot folkehelse, selv om det er mange barn som også blir transportert over korte avstander med privatbil.

Folkehelse er noe jeg som folkevalgt og privatperson er særlig opptatt av.
Det er anbefalt at barn holder seg i aktivitet i minst 60 minutt i løpet av dagen. Dette er noe jeg opplever at både skolene og foreldre er opptatt av. Både det å kunne gå og sykle til skolen er gode helsefremmede tiltak, men allerede er 58 % av elevmassen avhengig av skoleskyss i Sveio kommune. Kommunen må uavhengig av dette legge til rette for folkehelsetiltak, gjennom blant annet et rikt og velutbygd tilbud til skoleelevene i deres fritid – både når det gjelder organisert og uorganisert aktivitet.

Kommunen må også legge forholdene til rette for folkehelsetilbud som bruker hele kommunen som arena, og utnytter alle de kvalitetene som kommunen representerer med for eksempel turløyper, badestrender, sentralidrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Jeg har fått et godt inntrykk av at lokalsamfunnet har lagt godt til rette for det, og at det er gode tilbud som allerede eksistere i bygdene.

Min konklusjon tjue år senere enn dagen jeg satt på trappen på Stølen, er at det beste for strukturen tilskolene og dermed for elevene, vil være å slå sammen Valestrand, Auklandshamn og Førdeskule. Dette vil gjøre Sveioskolene best rustet for framtiden, og sørge for et mer samsvarende tilbud til ALLE elevene i kommunen, samt styrke skolesektorens kompetanse og kvalitet.

Så la oss nå slutte å diskutere saken som om den inneholder sentralisering, bygdene mot sentrum, store og små skuler, bygdeutvikling, opprettholdes avnærbutikk men heller diskutere innholdet i skolen for alle våre elever i Sveiokommunen sin framtid!

Maren Kristine Lye Bårdsen,
Sveio Ap