Det norske arbeidsmarkedet trenger flere eldre arbeidstakere. Hvis vi klarer å få ansatte til å stå i arbeid i snitt ett år lengre enn i dag, vil det redusere mangelen på arbeidskraft og gi en samfunnsøkonomisk gevinst på opptil 50 milliarder kroner hvert år.
Vi har lenge visst at det blir stadig flere eldre, samtidig som det blir stadig færre yrkesaktive. Men nå haster det med å finne tiltak som sørger for å redusere presset på det norske arbeidsmarkedet.
SSBs befolkningsframskrivinger viser at andelen nordmenn over 65 år kommer til å stige fra dagens 16 prosent til 24 prosent i 2050. Samtidig synker andelen yrkesaktive nordmenn i alderen 20-65 år fra dagens 61 prosent til 55 prosent i 2050. SSBs framskrivinger viser at om ti år er vi for første gang flere 60 -69-åringer enn 20–29-åringer. Og allerede neste år er hver fjerde person i Norge over 60 år.
I tillegg vet vi at mange i arbeidsfør alder ikke er i arbeid i dag, men mottar livsoppholdsytelser i stedet. I dag er det bare 39 prosent av befolkningen som er i arbeid, og dette vil ifølge SSB synke til 35 prosent i 2050. Det blir vanskelig når én tredel yrkesaktive skal bære byrden av de to andre tredelene som ikke er i jobb.
I Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse 2022 går det fram at det er mye vanskeligere å få tak i og beholde riktig kompetanse enn for bare ett år siden. Andre sektorer melder om samme utvikling, og befolkningsutviklingen gjør ikke saken noe bedre. NAV varslet i fjor at norske virksomheter mangler 70.000 arbeidstakere.
Vi har derfor behov for alle hoder og hender. Som samfunn må vi inkludere folk i arbeidsfør alder som i dag står utenfor arbeidsfellesskapet. Flere må jobbe mer og flere må stå lengre i arbeid.
Samfunnsbedriftene og arbeidstakerorganisasjonene i kommunalt eide bedrifter mener at vi må ha langt mer oppmerksomhet om eldre arbeidstakeres bidrag i arbeidslivet. Vi samarbeider med Senter for seniorpolitikk for å bidra til at flere arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, til glede for bedriften, egen livskvalitet og som bidrag til å opprettholde velferdssamfunnet.
Det er alltid viktig å rekruttere flinke folk, men nå er det kanskje viktigere å ta vare på de arbeidstakerne man allerede har. Alle trenger kompetansepåfyll gjennom hele yrkeslivet for å løse morgendagens arbeidsoppgaver – slik at bedriften kan fortsette å levere de tjenestene innbyggere og næringsliv forventer.
Det er viktig at eldre arbeidstakere gis samme muligheter som yngre til å delta i kompetanseutvikling, og at de trives med arbeidsoppgaver og kolleger slik at de ønsker å fortsette i jobb – selv om de har mulighet til å ta ut pensjon og tre ut av arbeidslivet. Kompetanseutvikling og verdsetting av seniorenes kompetanse kan gi betydelige bidrag til å dekke arbeidskraftsbehovet framover.
De som er i jobb ved fylte 50, slutter i gjennomsnitt å jobbe når de er 65,8 år. Ved 60 år er det i under 70 prosent som fortsatt er i jobb, og dette faller under 60 prosent ved 62 år, viser tall fra NAV.
Ulike yrkesgrupper er utsatt for ulik belastning gjennom arbeidslivet, og det vil ikke være mulig for alle å stå lengre i jobb. Vi mener likevel mange vil kunne jobbe lengre dersom forholdene legges bedre til rette og arbeidstakere og arbeidsgivere blir mer oppmerksomme på gevinstene som oppnås når ansatte øker avgangsalderen.
Dersom alle dagens yrkesaktive 50-åringer utsetter sin faktiske avgangsalder med ett år betyr det en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 40 og 50 milliarder kroner hvert år. Det vil gi 70.000 ekstra årsverk til norske arbeidsplasser, og være et godt bidrag til å sikre velferdsstaten. Norge har ikke råd til noe annet enn å legge bedre til rette for dette.
Barbro Noss, Samfunnsbedriftene
Sonia M. Roedelé, Akademikerne
Mia Andersen, Unio
Merete Norheim Morken, Delta