I Norge er det 110.000 personer med funksjonsnedsettelser som ønsker å delta i arbeidslivet, men som ikke får jobb. De blir i likhet med Pia stående utenfor laget, uten mulighet til å bidra i en økonomi som faktisk mangler arbeidskraft. Mange forblir utenfor fra endt skolegang og livet ut, ofte med en rekke negative konsekvenser.
De seks fantastiske ungdommene har skapt noen utrolige øyeblikk, både for tv-seerne og ikke minst for programlederen selv, som har fått en mye større forståelse for hva som bor i oss mennesker og hva vi trenger for å overvinne store utfordringer. Og ikke minst, hva det kan bety for mennesker å være en del av et lag for første gang.
Krav og støtte
I «Team Pølsa» ble deltagerne møtt med tøffe krav og forventninger for at laget skulle lykkes. Men å møte kravene ga dem også mestringsfølelsen som løftet dem videre. Syver, Sunniva, Trygve, Mikkel, Pia og Peder trosset veldig ulike utfordringer for å nå et felles mål. Hver enkelt bidro til laget utfra sine individuelle forutsetninger. Vi kommer ikke til å glemme hvordan Trygve gikk fra å være skeptisk og misfornøyd, til å bli den verbale motivatoren laget trengte.
Sammen, og på hver sitt vis presterte de bedre enn hver for seg, og ble det laget som Pia ønsket seg.
Sånn er det i idretten, men er det ikke også sånn i utdanning og arbeidsliv? Arbeidsgivere må gjerne stille de samme kravene til folk med funksjonsnedsettelser, så lenge man er villig til også å gi støtte. Uten krav, så blir det bare «inkludering litt på liksom».
Neste etappe?
Sympati og omsorg er fint, men det viktigste er å få muligheten til å kunne gjøre sitt beste, muligheten til å feile og muligheten til å lykkes. De seks ungdommene håndterte utfordringene, de trengte bare litt ekstra tid og støtte. Det gir fremgang.
«Team Pølsa» har vist oss hva som er mulig å få til når vi tror på hverandre. Vi tror at det finnes mange «lokale Øystein» som kan ta lærdommen videre, for å få til mer inkludering i idretten, i skolen og i arbeidslivet.