I natt skal klokka stillast tilbake ein time.
I natt skal klokka stillast tilbake ein time. FOTO: Ellen Marie Hagevik

Tid for sommartid

Natt til sundag skal klokka stillast ein time fram. Fram mot lysare kveldar og sommaren.

Me «mister» ein time av natta, men får til gjengjeld lysar kveldar framover. Å flytta på klokka to gonger i året blir ulikt praktisert. I 2018 la Europakommisjonen fram forslag om å avvikla ordninga med sommartid. To to år seinare er forslaget framleis ikkje vedteke.

Så Noreg flyttar på klokka i år også. Og blir forslaget vedteke, kan Noreg likevel bestemma seg for å halda på ordninga med å flytta klokka fram mot sommaren om våren og tilbake mot sommaren om hausten.

Litt fun facts på ein laurdag:

  • Justervesenet bestemmer over den offisielle tida i Noreg. Sidan justisministeren har ansvar for Justervesenet, er ho også tidsminister.
  • Den historiske grunnen til sommartidordninga var energisparing. Enkelte land innførte sommartid under første verdskrig for å spara kol som skulle brukast i krigen. Nyare studiar viser at me i dag sparar omtrent ingenting.
  • Det seiest at George Hudson var den første som føreslo sommartid. Han var forskar og ønskte seg meir sol på kvelden for å driva med insektsamling.
  • Noreg hadde sommartid første gong i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så kvart år sidan 1980.
  • Nabolanda våre Sverige, Finland og Danmark har sommartidordning i dag. Russland og Island har ikkje.
  • Dei første «klokkene» blei ikkje funne opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlege fenomen som viser tida sin gang. Soluret er blant de tidlegaste astronomiske instrumenta.
  • I eit solur nyttar ein jorda sin jamne rotasjon og skuggen frå ein sentral ståande visar til å laga ei urskive som viser tida sin gang. Solur fantest i det gamle Egypt og blir også nemd fleire stader i det gamle testamentet.