Innføringen av regionale helseforetak i 2002 økte antall byråkrater i helsevesenet dramatisk. Av i alt 12.335 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten siden sykehusreformen ble innført i 2002 til 2011, var 6.145 ikke-medisinske stillinger og 1.983 legeårsverk, ifølge SSB.
Allerede i 2009 var det 1.200 flere helsebyråkrater i spesialisthelsevesenet enn leger.Siden da har Norge opplevd en enorm vekst i byråkratene under både regjeringer fra venstresiden og høyresiden av stortingspartiene, og deres støttepartier.
I sin årlige sykehustale sa helseminister Ingvild Kjerkol at sykehusene må prioritere strengere, og «se på hva de kan gjøre mindre av». Det norske statsbudsjettet ble økt med 10 prosent fra 2022 til 2023, og er på 1.784 milliarder kroner i 2023. Norge har likevel ikke råd til å ha et helsevesen med like høy aktivitet som i dag. Dette til tross for at over 200.000 nordmenn lider i helsekø.
Norge klarer heller ikke å gi god nok eldreomsorg. Venstresiden på Stortinget har vært i regjering siden 2021, og innrømmer at de ikke klarer å løse problemene i helsevesenet og eldreomsorgen. Tror man at situasjonen hadde vært bedre med borgerlig regjering, må man huske at Høyre og borgerlige partier styrte i perioden 2013-2021 og i stor grad er skyld i dagens problemer.
I Sveits og Nederland har man lovpålagt privat helseforsikring for alle innbyggere. Er inntekten under et visst beløp, dekkes helseforsikringen av staten. Betaling for sykehjem følger brukeren, slik at eldre selv kan velge mellom offentlige og private sykehjem.
I et tilnærmet offentlig helsemonopol som det norske, blir det derimot lang ventetid og varierende kvalitet, slik som i Norge. Liberalistene vil løse problemene med varierende kvalitet på eldreomsorgen og mye lidelse i helsekø, ved å få et helsevesen som går i retning av Nederland og Sveits.
I årets kommunevalg vil vi arbeide for at pengene følger brukeren innen kommunehelse, slik at brukere som har fått rettighetsvurdert at de trenger hjemmesykepleie og sykehjem, kan velge mellom kommunale og private tjenestetilbydere. Slik er det i eksempelvis Asker og Bærum. I 2025 vil vi arbeide for at nordmenn skal kunne velge privat helseforsikring med skattelette slik som i Sveits og Nederland, i stedet for dagens offentlige helsemonopol som vi betaler for med skatter og avgifter. Alle får det bedre om Liberalistene fikk bestemme.
Jan-Øyvind Lorgen,
politisk nestleder i Liberalistene
Jon Bernhard Mølstre,
1. kandidat Liberalistene Sveio