Uttalelse til planprogram for kommunedelplan E39 Bokn–Bømlafjorden

Vi viser til planprogram for E39 Bokn–Førde som er lagt ut til offentlig høring, og vil med dette benytte anledningen til å gi innspill til programmet. Statens vegvesen (SVV) har bedt om tilbakemelding på fire konkrete punkt i forordet på side II i planprogrammet. I det følgende vil Sveio Bonde og Småbrukarlag tematisk gjennomgå sine merknader til programmet i egne underkapittel som refererer til spørsmålene som SVV ønsker å få besvart i denne høringsrunden.

Er området foreslått undersøkt det riktige området, jfr høringsprogrammet kap.7?

Den planlagte E39 er et veiprosjekt som i vår region framstår som et massivt lineærtiltak. Veien og veistandarden vil fordre at veien vil få en barriereeffekt for lokalsamfunnet, og spesielt for landbruket. Dette gjelder både gårdsbruk som blir direkte berørt i og med at de deler opp eiendommen, men veiprosjektet har større ringvirkninger for landbruksnæringen.

Slik høringsprogrammet er lagt opp følger området arealet som er direkte berørt av veiprosjektet. Landbruksvirksomheten i Sveio, som for øvrig er den største næringen i kommunen, består av en rekke små og mellomstore bruk hvor det i utstrakt grad benyttes av entreprenørtjenester. Slike tjenester er ofte knyttet til produksjonslinje for grovfor, der det er vanlig å leie inn entreprenør for spredning av møkk, slått av gras og graskonservering ved å pakke avling i rundball. I tillegg er det vanlig å leie jord et stykke unna hovedbruket.

Slik området i høringsprogrammet er definert vil ikke influensområdet til kommunens landbruksvirksomhet være ivaretatt. Årsaken til dette er at området som er definert er for snevert til å omfatte vegtiltakets vesentlige virkninger for kommunens landbruksvirksomhet. Avgrensingen av influensområdet vil være avhengig av størrelsen til den enkelte driftsenheten og grendelag. Avgrensingen må også sees i sammenheng med behovet for å se på den regionale ressurssituasjonen. Programmet må derfor utvides slik at influensområdet til landbruket blir utredet på en slik måte at næringens behov for å videre drift og logistikk blir ivaretatt. 2

Er noen av områdene i konflikt med nasjonale eller regionale hensyn?

Det vises til oppdatert jordvernstrategi i Prop. 121 vedlegg 9 med skjerpede krav for omdisponering av jordbruksjord, samt brev av 01.10.18 fra KMD som gir føringer for vurderinger av hvorvidt jordteiger er av regional eller nasjonal verdi. I tillegg omhandler regjeringens forventninger til statlig og kommunal planlegging for perioden 2023-2027 forhold knyttet til jordbruk som må ivaretas i denne planprosessen.

Sveio Bonde og Småbrukarlag forventer at berørt dyrka mark (fylldyrka og overflatedyrka) og kulturbeiter er en del av konsekvensutredningen. Jordressursen må utredes hvorvidt den har nasjonal eller vesentlig regional verdi, jfr brev fra KMD av 01.10.18. Dette er av hensyn til beredskap, bosetting, sysselsetting/verdiskapning, kulturlandskap og andre miljøverdier.

Verdien av jordressursene må veies opp mot andre hensyn i henhold til den verdisettingen som berørte areal har. I vurderingen må det legges vekt på størrelse, tilgjengelighet lettdrevet ut fra arrondering, og det er en del av et større, sammenhengende jordbruksareal, i tillegg til vektlegging av drifts- og miljømessige forhold for gjenværende jordbruksareal.

Konsekvensutredningen må i tillegg utrede hvor mye dyrka jord eller dyrkbar jord som blir omdisponert på grunn av alternativ vegtrasé. Trasévalg må sees i forhold til det nye kravet om maksimum 2.000 daa omdisponert jordbruksjord pr år. I tillegg er det viktig at det framkommer hvorvidt de alternative trasévalg beslaglegger, eller kan legge opp til uheldig press på mer verdifulle arealer i sener plansaker.

Det er viktig å belyse om planforslaget legger opp til at dyrkamark blir liggende igjen som et inneklemt og tungdrevet areal. Konsekvensene må vurdere i henhold til avbøtende tiltak som gjør at dyrka mark ikke går ut av bruk på grunn av konsekvensene til planen. Avbøtende tiltak kan være nydyrking av arealer på de enkelte gårdene slik at omdisponeringen ikke gir for store negative konsekvenser for direkte berørte bruk.

Uansett hvilke løsninger som velges vil Sveio Bonde og Småbrukarlag forutsette at prinsippene i regjeringens forventninger til statlig og kommunal planlegging 2023- 2027 legges til grunn for strategier for hele planleggingsprosessen, og våre innspill er selvfølgelig i henhold til nevnte dokument.

I tillegg kan det nevnes at Litlavatnet er første vann oppstrøms for Sakkestadvatnet som er Haugesund kommune sitt drikkevann. Det er klausuleringsbestemmelser i for nedslagsfeltet til Sakkestadvatnet som blant annet begrenser bygging. Tiltaket sett i forhold til klausuleringsbestemmelsene bør undersøkes før valg av trasé blir gjort.

Blir undersøkelsesplikten innfridd med de tema som er beskrevet i høringsprogrammets kapittel 8?

I henhold til håndbok 712 skal minimering av naturinngrep vurderes. Slik programmet er lagt opp skal ny vei i hovedsak gå gjennom jomfruelig terreng, og naturinngrepet blir massivt. For å minimere naturinngrepet må det derfor utredes et alternativ der eksisterende vei mest mulig blir gjenbrukt. Et slikt alternativ vil med stor sannsynlighet minimere naturinngrepet, i tillegg til å være mer klimavennlig ved å gjenbruke så mye som mulig av eksisterende vei.

I tillegg bør prosjektet ta inn 3 føringer fra samferdselsministeren 03.10.23, der det varsles om endringer av veinormalene med henblikk på å bygge mer vei for en billig penge. Endringene åpner på at det kan bygges to-/trefeltsveier på strekninger med flere biler enn tidligere. Som kjent skulle det bygges firefeltsvei med 110 km/t når veien hadde ÅDT på 12 000, mens det nå åpnes for to-/trefeltsvei kan bygges for trafikkmengde på 15.000 biler i et gjennomsnittsdøgn.

Målingene som er gjort i Sveio viser at ÅDT varierer mellom 4.500 og 6.200, og veien er klart innenfor rammene for veianlegg som bør vurderes for et rimeligere utbygningsalternativ der det bygges en to-/trefelts vei. Det er verdt å merke seg at den laveste trafikkmålingen er fra Våg, og en del av denne trafikkmengden representerer gjennomfartstrafikken på E39 fra Bokn.

Sveio Bonde og Småbrukarlag ønsker å framheve at samferdselsministeren har også signalisert at det skal brukes mindre areal til samferdsel og spare mer natur. Dersom det bygges en to-/trefelts vei vil potensialet for å spare naturen være betydelig for prosjektet. Endringene skal også føre til at prosjektene skal slippe ut mindre klimagasser. Disse signalene er i tråd med Regjeringens forventninger til statlig og kommunal planlegging 2023-2027. Videre savnes håndbokkravet om at nyere statlige føringer og statlige retningslinjer er innarbeidet i undersøkelsene.

I høringsprogrammet framgår det at eksisterende kunnskapsgrunnlag for biologisk mangfold i sjø og vassdrag, mens det åpnes for ytterligere analyser for terrestrisk biologisk mangfold. Det er positivt at det skal undersøkes mer angående biologisk mangfold på land, men programmet må også utvides for undersøkelser i vassdrag og i sjø. Her er det særs viktig å få undersøkt salamander, elvemusling, ål og anadrom fisk.

Slik alternativene framstår i dag vil leveområder til fugler som lever i kulturlandskapet være sårbare for veiprosjektet. Undersøkelser av konsekvensene til fuglelivet bør også utvides til andre rødlistede arter, som for eksempel vipe, som lever i kulturlandskapet. For at konsekvensutredningen skal være solid og kunnskapsgrunnlaget i beslutningsgrunnlaget skal være så korrekt som mulig bør det gjennomføres nye registreringer av rødlista arter, og konsekvensen til disse må inngå i konsekvensutredningen.

Er det andre forhold som er særlig relevante for avgjøringen som bør omtales i konsekvensutredningen?

Planprogrammet som er på høring, har sitt utspring i bestilling fra 2011. Siden den gang har krav til planer og forventninger til hvordan samfunnet skal utvikle seg endret seg en god del. I Regjeringens forventninger til statlige og kommunale planer 2023- 2027 framgår det klart at det forventes en omstilling til lavutslippsamfunnet. Gjennom planleggingen skal det gjøres bidrag til å redusere utslipp, arealbeslag og transportbehov. Dette er en annen visjon enn det som lå til grunn i 2011, og det er viktig at hele planen speiler den nye tiden og tankene om fremtidsmål. I tillegg til dette har vi formulert noen punkter som vi mener er relevante for konsekvensutredningen:

• Konsekvensene for berørte gårdsbruk og sikring av framtidig drift i et beredskapsperspektiv.
• Utrede konsekvensene for vann og vannmiljø som alternativa har i henhold til Regjeringens forventninger til statlig og kommunal planlegging 2023-2027 punkt nr 53 og 60.
• Utrede hvordan premissene i dette planarbeidet vil møte omstillingen til et lavutslippsamfunn som framgår av Regjeringens forventninger til statlig og kommunal planlegging 2023-2027.
• Konsekvensene for Vigdarvatnet som er en drikkevannskilde. Dette er spesielt aktuelt ved alternativet som krysser Kollesund.
• Kartlegge rødlista arter og naturtyper på land, i vassdrag og i sjø for å sikre at datagrunnlaget er tilstrekkelig for beslutningen for valg av veitrasé.

Sveio Bonde og Småbrukarlag håper at våre innspill til høringsprogram med konsekvensutredning vil bli tatt til følge slik at beslutningsgrunnlaget og konsekvensene for planen blir best mulig belyst.

Brit Oddrun Stuve
lokallagsleder