Kronikk

De kommunale avfallsselskapene klarer å håndtere avfallet som kommer. Vi hadde bare ønsket at noe av det aldri ble avfall i utgangspunktet, skriver Svein Kamfjord. Foto: Jill Johannessen, Samfunnsbedriftene

Ønskeliste fra de som rydder etter jula

Vi ser at behovet for trygg, norsk mat aldri har vært større. Hovedavtalen for jordbruket viser sin styrke nettopp i slike tider. Den gir et rammeverk for forutsigbarhet, trygghet og tillit – og viser at vi fortsatt kan løse store spørsmål gjennom dialog, skriver Rune Støstad. Foto: Tord Kristian Skancke

Den norske modellen i praksis – på jordet og i politikken

Frivilligheten i friluftslivet er tuftet på tillit. Det er derfor den fungerer, skriver Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Foto: Gard Eirik Arneberg

Staten lovet forenkling, men tynger frivilligheten med nye krav

Abonnement
Vi trenger mer av det som gjør hverdagen god, mer av hverandre, skriver  Stian Depiu-Bakke. Foto: Livsglede for Eldre

Mindre ensomhet i Norge


LHL/Anders Bergersen

Et lite stikk, en stor forskjell

Når nasjonale ambisjonar om auka sjølvforsyning møter regional gjennomføringsevne, skjer endring. Difor er Matregion Haugalandet eit verktøy for praktisk politikk og eit løft for næringslivet, skriv Sigmund Lier. Foto: Haakon Nordvik / Haugaland Vekst

Haugalandet kan bli matkjelda vi treng 

Johannes Heggland, generalsekretær i Kirkens SOS, har skrive ein kronikk i sambanf´d med verdsdagen for psykisk helse, 10. oktober. Foto: Torstein Ihle

Takk for at du får meg til å ville leve

Yrkesmessa 2024.

Yrkesmessa 2.0 – for framtida på Haugalandet

At eit godt namn verkar, har andre vist oss. Hålogalandsvegen mobiliserte seks nordnorske kommunar og fekk gjennomslag. Sotrasambandet vest for Bergen er eit anna døme, skriv Sigmund Lier. Foto: Haakon Nordvik / Haugaland Vekst

«Lat oss kle E134 i rett drakt: Haugalandsvegen» 

For å kunne møte kriser, enten de skyldes væpnet konflikt, naturkatastrofer eller cyberangrep, må vi bygge opp et desentralisert og robust forsvar, skriver Bengt Fasteraune.

Ingen styrking av norsk forsvarsevne uten distriktene

Svein Olav B. Langåker er dagleg leiar i Landssamanslutninga av nynorskkommunar. Foto: Foto: Magne Langåker

Kvifor er nynorsk usynleg på kino og på Netflix?

Redd Barna har samlet noen råd til alle foreldre som må kjempe om barnas oppmerksomhet i sommerferien. Illustrasjonsfoto: Eivind Nitter / Redd Barna

Ta (skjerm)-tiden tilbake  

Landslagskaptein Martin Ødegaard kjenner verdien av å stå sammen som et lag, bedre enn noen andre. Landslaget har slagordet «Sterkere sammen», og støtter opp om #FotballtrøyeFredag.

«FotballtrøyeFredag – fordi laget er sterkest»

Bjørnar Erikstad - Stiftelsen VI 2022_-2

«Vi er ikke mål, selv om «Team Pølsa» er det»

Mulighetene er mange. Alle de flotte folka som arbeider i vår felles helse- og omsorgstjeneste, har et kompetansegrunnlag som vi skal bygge videre på, skriver Sigrun Bøe Perez. Foto: Privat

«Rekruttering: – Dette må vi løse sammen»

Samfunnsgevinsten av å redde et barn fra å dø av kreft er høy. Dette er barn som kan ha et langt og innholdsrikt liv foran seg. Likevel opplever vi at forskning på dette feltet ikke prioriteres, skriver generalsekretær Trine Nicolaysen og fagsjef Britt Ingunn Wee Sævig i Barnekreftforeningen. Foto: Stine Nevjar

Barna taper kampen om kreftforskningsmidlene 

Ingen har lov til å begå overgrep, uansett hvor full man har vært. Har du opplevd noe ufrivillig seksuelt? Kom og snakk om det hos oss, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten eller andre. De som snakker om det, får det bedre, skriver Martine Hanssen Leknes.

Ungdommene våre er mest utsatt

Når et barn blir alvorlig sykt, oppstår en krise som ryster hele familien i grunnvollene. For det syke barnet er situasjonen åpenbart dramatisk, men vi må ikke overse de skjulte, men likevel dype sårene som ofte påføres søsken, skriver Trine Nicolaysen.

«Søsken står i skyggen av familiekrisen»

Det er lett å tro at ungdomsstraff er for mild. Dette avkrefter forskning, skriver Kirsten Borsheim.

«Ungdomsstraff er ikke en klapp på skulderen»

Vedlikeholdsetterslepet går også utover sikkerheten. I vedlegget om trafikksikkerhet i NTP går det fram at det er 90 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet enn på riksveinettet, skriver Bernt Lind-Aaby.

«Dårlige fylkesveier skader kystsamfunnene»